Strekkoden sin historie
Strekkoden ble oppfunnet på slutten av 1940-tallet og har siden fått enorm betydning for automatisk identifisering og datafangst på tvers av ulike bransjer. I dag er den overalt og brukes i utallige applikasjoner, fra supermarkeder til medisinsk felt. Så hvor kom den fra? Denne artikkelen sporer strekkoden sin historie, ser på hva som kom før den, beskriver hvordan strekkodesystemet utviklet seg og vurderer hvor det brukes og hvor det er på vei.
Å fange og lagre varer og informasjon automatisk er ikke en ny idé. Mekaniske tellerammer og hullkort gjorde allerede dette arbeidet på 1800-tallet. 1940-tallet førte til de første forsøkene på å bruke optiske koder til datafangst. De slo aldri an, fordi teknologien var vanskelig og bruksområdene begrensede. Det var strekkoden som endelig fikk automatisk datafangst til å fungere.
Strekkoden går tilbake til to studenter ved Drexel University i Philadelphia, Norman Woodland og Bernard Silver. På 1940-tallet satte de to seg fore å finne en måte å fange data automatisk på. De eksperimenterte med forskjellige optiske koder som kunne trykkes, limes eller males på emballasje. Det de ønsket var et system som var enkelt å trykke og lett å lese, slitesterkt og billig å produsere.
I 1949 fikk Woodland ideen. Han husket morsekoden han hadde lært som speider og så at en sekvens av linjer og mellomrom kunne leses enkelt og pålitelig. På et kjøpesenter i Miami Beach satt Woodland på stranden og tegnet linjer og mellomrom i sanden, og imiterte morsekode for å teste om tilnærmingen ville fungere for datafangst. Han og Silver bygde den første strekkodeprototypen fra den, et enkelt mønster av linjer og mellomrom.
Det tok flere år å gjøre dette til et praktisk system. Gjennom 1950-tallet jobbet forskjellige forskningsgrupper med koder som kunne brukes i industrien. En viktig milepæl var Bullseye-strekkodesystemet, oppfunnet av David Savir i 1959. Det arrangerte segmenter i en sirkel, og de kunne leses optisk. Andre forskere bygde lignende systemer, men ingen av dem slo an. Det endelige gjennombruddet for automatisk identifikasjon og datafangst kom med strekkoden på 1970-tallet.
Den første strekkoden som faktisk ble brukt i en butikk var Universal Product Code (UPC). IBM utviklet UPC sammen med næringsmiddelindustrien for å forenkle kjøp og lagring av mat. Den første UPC-skanningen, i et supermarked i Ohio i 1974, var en pakke Wrigley's tyggegummi. Suksessen var betydelig, og strekkoden spredte seg raskt. I dag dukker den opp i nesten alle bransjer og bruksområder, like mye innen logistikk som i forbrukerelektronikk.
Strekkodeteknologi har gjennomgått en rekke utviklinger de siste tiårene. Koder ble mer komplekse og kan nå vare på flere hundre eller flere tusen linjer. 2D-koder kom også, og de lagrer mer informasjon på mindre plass; QR-koden og datamatrikskoden er eksempler. Skannere har også blitt bedre og er nå raske og nøyaktige. Trådløs teknologi som RFID (radiofrekvensidentifikasjon) lar strekkoder leses på avstand, noe som utvider bruksområdene deres.
Fremtiden for strekkoden er lovende. For automatisk identifikasjon og datafangst er strekkoden fortsatt et viktig verktøy. Teknologien vil sannsynligvis bli mer presis og effektiv. Et område der strekkoder kan bli mer ekspanderende er tingenes internett (IoT). Der vil intelligente enheter som kommuniserer med hverandre via trådløse forbindelser spille en viktig rolle. Så bruken av strekkoder for å identifisere varer og spore vareflyten forventes å fortsette å vokse.
Strekkoden har en bemerkelsesverdig historie. Fra et enkelt mønster av linjer og mellomrom til dens nåværende status som et uunnværlig verktøy for datafangst, har den kommet langt. Det er vanskelig å forestille seg hvordan økonomien og samfunnet ville klart seg uten denne enkle, men effektive teknologien. Strekkoden har revolusjonert måten vi identifiserer og sporer varer og informasjon på, og den vil fortsette å spille en viktig rolle i fremtiden.